Her handler det om

NORSKE KIRKER

Foto: Kjell Arne Larsen

Sankt Jetmund kirke var opprinnelig fra 1100-tallet. Kirken ble revet i 1863, men gjenreist og vigslet på nytt i 1957. Sankt Jetmund er et norsk navn på den engelske helgenen Edmund martyren. 

http://www.kunsthistorie.com/fagwiki/Sankt_Jetmund_kirke

Stordal gamle kirke: https://no.wikipedia.org/wiki/Stordal_gamle_kirke

Stordal gamle kirke: http://www.kirkesok.no/kirker/Stordal-gamle-kyrkje-Rosekyrkja

 

Stordal gamle kirke «Rosekirka» fra 1789 på Sunnmøre. Enkel utenpå. Overveldende innvendig.

----------------

Ei hvit åttekanta kirke med et lavt tårn på midten rundt en mur av rullesteiner, gamle gravsteiner og rustne kors midt i den vakre og velstelt bygda Stordal på Sunnmøre. «Rosekirka» blir kirka kalt.

-----------------

Går man inn kirkedøra møter man et kirkerom som de fleste sikkert aldri har sett maken til. En gang lå det ei stavkirke her. Kanskje bygd på 1300-tallet. Seint på 1700-tallet var stavkirka gammel og falleferdig.

-----------------

Presten Ebbe Karstein Tønder satte seg ned og tegnet ei kirke som stod ferdig i 1789. Samme året som Den franske revolusjon brøt ut. I den nye kirka ble brukbart materiale fra stavkirka brukt omattbrukt. Krusifikset på veggen, deler av døpefontenen og lysekrona kan kanskje være over 700 år gammel.

-----------------

Likevel er det ikke det som gjør mest inntrykk. Det gjør kunstverket til de to malerne som jobbet her i 1799: Vebjørn Hammersbøen fra Hallingdal og lærlingen hans: Anders Reinholt. De to omreisende kunstnerne fikk i oppdrag å dekorere kirkerommet, og dette var to karer som ikke sparte på malinga! Nesten hver veggflate inne i kirka er dekorert . Malinga var «bekostet av den storædige Stordals almue den sume 50 daler».

-----------------

En gang ville noen rive den unike kirka. Den var for lita og ei ny kirke ble satt opp litt lenger nede i dalen. Heldigvis så kjempa han som tegna nykirka for å bevare den gamle. Han het Jens Zetlitz Monrad Kjelland. Han forstod hva en kunne tape om gamlekirka ble revet. Godt er det. For ei fullmala Hammersbøen/Reinholt- kirke er et uforglemmelig syn.

-----------------

Kirka er en av de første rosemala kirkene i Norge. Men å kalle det rosemaling er en underdrivelse. Disse malerne nøyde seg ikke bare med blomster. Det er ansikter som stirrer mot en fra tak og vegger som gjør mest inntrykk. Naive i uttrykket, men dypt alvorlig. Den eneste som koster på seg et lite smil, er Jesus. Oppe på høyre vegg i kirkeskipet. På prekestolen like ved er det engler. Englene har verken roser i kinnene eller gule lokker. Men myndige ansikter med vinger under.

-----------------

Taket er lyseblått, strødd med hvite og gule stjerner. Månen og sola har fått øyne, munn og nese. Oppover de fire søylene som holder kirkeskipet oppe, vokser det malte drueranker. Malerne var rause med farger: Gult, blått, rødt, hvitt, grått og svart. Man kan lure på hva de som gikk til gudstjenesten fikk med seg av prekenen. Det er alltid noe å hvile blikket på. Tegningen er ikke avanserte, men får sving på fantasien.

-----------------

De fire evangelistene, alle tolv apostlene, de fem kloke og de fem uvitende jomfruene. David sin kamp mot Goliat og Samson med løva. Man finner dem her alle sammen, hvis man tar seg god tid og ser nøye etter. Om vegger og tak er overdådig, så er benkeradene enkle. Trolig laga hver sin gård sine egne benker, for ingen av dem er like. Bøndene med størst gård satt lengst fremme og hadde det mest komfortabelt. Helt bakerst, under galleriet, på smale benker uten ryggstø, satt de som ikke hadde eiendom.

-----------------

Det er fortidsminneforeninga på Sunnmøre som eier Rosekirka. Hver sommer lærer de vekk kirka si historie til nye ungdommer som står på skift hele sommeren og formidler det til besøkende. Stadig kan man se forundra mennesker komme ut av kirka, ofte med et smil om munnen. For det er litt av hvert å smile av der inne. Samson si særdeles fantasifulle løve for eksempel. I 1799 var det ikke mange løver folk i Norge hadde sett. Det gjelder også for kirkemalerne Hammersbøen og Reinholt. Det vitner maleriet av løva om.

-----------------

Til tross for at kunstverket har pryda vegger og tak i over 200 år, så er de godt bevarte. Trulig for at kirka ikke har vært oppvarma. Likevel trenger maleria av og til litt ekstra omsorg. I 2009 starta malerieksperter det omfattende og langvarige arbeidet med å konservere dem.