Jul og julefeiring

Tekst/tekstutvalg: Kjell Arne Larsen

 

Julefeiringen er opprinnelig en gammel hedensk fest. De fleste av tradisjonene og skikkene som er knyttet til julefeiringen, er av hedensk opprinnelse. Også tidspunktet for julefeiringen har større tilknytning til hedenske skikker, enn til Kristi fødsel.  

 

Datoen for julefeiringen ble valgt på grunn av den hedenske midtvintersfesten som ble holdt omtrent på denne tiden av året. De kristne misjonærene, som ikke klarte å få hedningene til å akseptere helt nye regler for gudedyrkelse, måtte nøye seg med den nest beste løsning: De «overtok» den hedenske festen og fikk med tiden gitt et kristen innhold til de ritualer og skikker som var knyttet til dem.  

 

Romerne var de første om begynte å feire Kristi fødsel den 25. desember. Dette skal ha skjedd i det 3. eller 4. århundre. Før den tid var 25. desember i Romerriket festdag for solguden «Sol Invictus» Romerne kalte sin «julefeiring» Saturnali.  

 

Den varte i sju dager til ende, og de benyttet høytiden til å utveksle gaver. En skikk som ble opptatt i den kristelige julefeiringen. Selv om kristendommen la vekt på de åndelig gleder, kunne selv ikke dens strengeste talsmenn klare å utrydde den oppfatning at på midtvintersfesten skulle alle være glade og slå seg løs og gi hverandre gaver. Til det var tradisjonen for sterk.  

 

Jul - eller ordet «Jol» var det fellesnordiske navnet på den hedenske midtvintersfesten som ble feiret i slutten av desember. Det var først på 1000-tallet at høytiden ble kalt Christmas (Kristi messe) eller Nativadad (Kristi fødselsmesse). Betegnelser som nå er enerådende i engelsktalende og katolske land.  

 

Da man i Norge omkring år 1000 begynte å feire Kristi fødsel, ble dagen i begynnelsen feiret til ulike tider. Blant annet 6. januar, som er den eldste av alle julens kristne festdager her i landet.

 

Jul (fra norrønt jól[1] eller jólablót, engelsk yuletide) er den opprinnelige, hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden , senere også av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desember .

Når
Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar , er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flere skuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften , det vil si kvelden 24. desember .

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel,[note 1] men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul, engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt , nisser , engler , stjerner og julekrybber , og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land.

I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Særkristne element som kirkegang og lesning av
juleevangeliet på julaften skjer også mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.

Julen slik som den ble feiret i Norge og eller i Norden i dag er en synkretistisk høytid som hovedsakelig inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen — i tillegg til enkelte trekk fra blant annet den jødiske lysfesten hanukká .

Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jul


Midtvinter i åsatroen Juleblot

I Norden har man drukket jol i uminnelige tider. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blotefor gudene, drikke ølog leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært en blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren.

Juletiden var preget av kontrasten mellom fest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse. Oskoreia, eller bare Reia, var inntil nyere tid navnet på et skremmende følge av døde, trollpakk og ugjerningsmenn som dro rundt og skremte folk og fe.

Det er uklart om denne skikken går tilbake til førkristen tid, eller om det er en omformet eller nyskapt skikk i tidlig kristen tid. I kristen tid var det særlig
lussinattaden 13. desember man særlig skulle akte seg slike.


 Julebukk

Geitebukkener et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå julebukkog å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden Tor, dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år, dels ved å spille ulike julespill, eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.


 Da Norge ble kristnet ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem kristent innhold. Julefeiringen holdt fram under det samme navnet, men med delvis nytt innhold. Man erstattet midtvintersblotet med feiringen av fødselen til Kvitekrist. Hvor man tidligere brygget øl og blotet til de norrøne gudene, ble det nå pålagt å brygge øl og signe det i Jesu og Jomfru Mariasnavn. Julebukken ble endret til en skapning som truet i førjulstiden og som kunne dukke opp på festen.

Mange av dagens juleskikker har utviklet seg fra den gamle jola, Mellom annet kan det å sette ut grøttil nissen i vår tid ha hatt sin bakgrunn i ofringene til forfedrene i gravhaugen, og holde seg inne med alle vesener som eksisterte.

KIlde: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Jul


 Romerske midtvintersfester

Romerne feiret den livlige høytiden saturnalia til ære for Saturnved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye. At den kristne julefeiringen oppsto på den samme tiden hvor saturnaliafeiringen ble praktisert, bidro antagelig til at den nye religionen spredte seg, og har nok også satt sitt preg på innholdet i julefeiringen.

Romerne feiret også dies natalis Solis invicti, dagen for fødselen til den uovervinnelige solguden, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember. Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus.


Jødiske element

I jødedommener det skikk å tenne levende lys i økende antall gjennom høytiden hanukká. I høymiddelalderenvar det særlig stort samkvem mellom jøder og kristne i området rundt Rhineni det sørvestlige Tyskland, og mange jødiske, kulturelle trekk ble opptatt i den lokale kristendommen. Dette er antagelig opphavet til den firearmede adventslysestakenhvor man tenner et økende antall lys på de fire søndagene før juledagen.

Den syvarmede lysestaken, som ligger noe nærmere den jødiske hanukkijáen i form, se Menorá, har vært benyttet i sammenheng med advent og jul i Tyskland — og denne lysestaken kom trolig til Skandinavia som et kulturelt lån derfra på 1800-tallet. I dag er syvarmede, elektriske lysestaker vanlig som vinduspryd i mange hus i Norge, Sverigeog Islandgjennom hele desember.


Kristmesse i kristendommen

Hva man feirer i sammenheng med fødselen til Jesus, og hvilken tid man feirer denne, varierer mellom de ulike kristne tradisjonene.

Plasseringen av Jesu fødsel til julen er en usikker datering ettersom det er få spor i Bibelen som antyder at Jesus ble født midtvinters. I Evangeliet etter Lukas er hyrdene ute på markene om natten og vokter over sauene, noe som tyder på at fødselen fant sted under lammingen om våren. I de første kristne menighetene ble Jesu fødsel ikke feiret; feiringen ble isteden knyttet til den dagen da Jesus sto opp igjen.

De første historiske kildene som nevner en feiring av fødselen til Jesus i desember kommer fra midten av
300-tallet. Man kan ha valgt datoen 25. desember ettersom den ligger ni måneder etter Maria Budskapsdagden 25. mars, da Jesus ble unnfanget. Flere andre hendelser er tradisjonelt knyttet til 25. desember, viktigst er korsfestelsen av Jesus, og det var en vanlig oppfatning at han ble kroppsliggjort og døde på den samme dagen. I Roma falt fødselsfesten da sammen med Saturnaliafesten, en høytid som var egnet å kombinere med det kristne julebudskapet.

Andre tidlige kristne feiret hovedsakelig de tre vise mennsom kom med rike gaver til den nyfødte fredsfyrsten. Datoen for dette ble satt til 6. januar. Fødselsfeiringen på juledagen var mindre viktig, og fikk en egen liturgiførst på 800-tallet.

I løpet av middelalderen ble fødselsdagen til jesusbarnet viktigere. De førti dagene fram til juledagen, som begynte med martinsdag(eller mortensmesse), ble en fastetid, mens juletiden i kirkeåret tok til med juledagen og varte i de førti dagene fram til kyndelsmesse.

Juleevangelietfikk nå en sentral rolle. Det ble vanlig å framføre et spill eller framstille det i en julekrybbe, skikker som har holdt seg fram til våre dager. Sanger som gjenfortalte historien eller priset fødselen ble skrevet og framført.

Opp mot vår tid har det utviklet seg en rekke skikker med symbolsk, kristent innhold, med eller uten annet opphav, eksempelvis juletre ,adventskalender, adventskrans og adventsstjerne. Tradisjonen med å gå i kirken på julekvelden har holdt seg ved lag også mot slutten av 1900-talletda kristen utøvelse generelt gikk ned i Norge. I 2005gikk det eksempelvis 591 690, rundt 1/8, til gudstjenestedenne dagen i Norge.

Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jul


 Opphavet til ordet jul er uklart.

Det eldste belegget for jul kommer fra et fragment
Codex Ambrosianus A av den gotiskekalenderensom ble skrevet en gang på 500-eller 600-tallet. Fragmentet beskriver slutten på oktober og begynnelsen på november. Måneden november er overskrevet med «Naubaimbair: fruma Jiuleis», noe som kan tolkes som «November: første julemåneden», eller «November: Måneden før jul».

Omkring
730e.Kr. skrev den angelsaksiskemunken Beda venerabilisat angelsaksernes kalender har måneden «geola» eller «giuli» som motsvarer desember eller desember og januar. Den 25. desember er første dagen i hedningenes nye år og angelsakserne feiret hele natten til «modergudinnenes ære».



Etter at kristendommen ble innført benyttet germanerne samme begrepet for feiringen av Jesu fødsel som man tidligere hadde anvendt på den hedenske feiringen, slik man også gjorde med navnene på ukedagene. På 1000-talletsEnglandog 1100-talletsTysklandbegynte man dog å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe), respektive «wîhe nah», Weihnachten eller «vienatt»; og på engelsk «christmas».

I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord. Yule kommer fra angelsaksiske
geól eller geóhol og geóla eller geóli, hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul», senere «Christmastide»; og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul», hvorved ?rra geóla referer til perioden for julefesten (desember) og æftera geóla referer til perioden etter jul (januar).

Gjennom å sammenligne ulike språk har filologenerekonstruert at det urgermanskeordet var *jehwla eller *jxwla (x uttales her som i tysk «ach»). Ordet ble tidlig lånt inn i finskhvor uttalene i sammenligning med de germanske språkene ble endret lite i de siste 2 000 årene, «juhla» betyr på finsk «høytid». Senere har finnene lånt ordet en gang til, «joulu» med betydningen «jul». Norrøne og i dagens islandske jól, som dansk, svensk og norsk jul som ble feiret i måneden ýlir; og angelsaksiske yule, er antatt å å være avledet fra det nevnte urgermanske begrepet.

Den
etymologiskestamtavlen til ordet har forblitt usikker, skjønt det har vært fremmet tallrike spekulative forsøk på å finne indoeuropeiske slektskap utenfor den germanske språkgruppe. En populær oppfatning er at det kommer fra ordet «hjul», fra det antatte indoeuropeiske opphavsordet *qwelo- (gå rundt), i tolkningen av at året vender,
[10] men de fleste språkforskere mener det er ikke relatert og en myte som har oppstått i to uavhengige ords ytre likhet med hverandre.

----------------------------------------------

Tekst/tekstutvalg: Kjell Arne Larsen

----------------------------------------------

Kilde: Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Jul