Tempel i Salt Lake City, Utah


Salt Lake City 

Salt Lake City er hovedstad i den amerikanske delstaten Utah.  Byen ble grunnlagt i 1847 av medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som kom dit under ledelse av Brigham Young. Hovedsetet for kirken ligger i byen

Fil:SLC Temple east side night.jpg

Mormonernes hovedkvarter,  Salt Lake Temple.


Mormonene - Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige



- «For Mormonene – eller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – blir «Mormons bok» regnet som guddommelig inspirert skrift, på lik linje med Bibelen».

- «Mormons bok» ble utgitt i 1830 og er en samling åpenbaringer, oversettelser og opptegnelser nedskrevet av Joseph Smith (1805-1844). Smith var kirkens første profet, leder og president».

- «Mormons bok inneholder opptegnelsene til profeter i oldtiden. En av dem, Lehi, bodde i Jerusalem ca. år 600 f. Kr. På Guds befaling ledet Lehi en liten gruppe til det amerikanske kontinent. Der utviklet de seg til en stor nasjon som også hadde profeter. Mormons bok er opptegnelsene til denne sivilisasjonens profeter og ledere (fra ca år 600 f.kr. til ca år 400 e.kr). Den har fått sitt navn etter Mormon, en av de siste av disse fordums profeter.

- «I september 1823 kom et himmelsk sendebud ved navn Moroni til Joseph Smith. Dette sendebudet fortalte ham at Gud hadde en oppgave til ham. Moroni fortalte Joseph om en opptegnelse om Amerikas tidligere innbyggere, som lå nedgravet i en nærliggende høyde og inneholdt Jesu Kristi evangeliums fylde».

- «I september 1827 mottok Joseph opptegnelsen, som var skrevet på tynne gullplater. (…) Ved hjelp av guddommelig inspirasjon oversatte Joseph Smith boken til engelsk. Den har tittelen «Mormons bok - et annet testamente om Jesus Kristus».

- «Hovedbudskapet i Mormons bok er om Jesu Kristi misjon og hans gjerninger blant folket i Amerika en tid etter hans oppstandelse».

De Siste Dagers Hellige, også omtalt som mormonere, er fellesbetegnelsen for flere trossamfunn som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren Joseph Smith . De ser på seg selv som kristne, og i tillegg til Bibelen anser de Mormons bok som en hellig bok som ble nedskrevet av Smith. De legger vekt på blant annet familieliv, tjeneste og misjonsvirksomhet.

Templer er viktige sentre for religiøse handlinger. Betegnelsen «hellig» ble brukt om de første kristne i Det nye testamente, og «de siste» skal markere at de er Kristi etterfølgere i nyere tid. På grunn av Mormons bok har de fått tilnavnet «mormonere» og deres lære har fått tilnavnet «mormonisme». Det langt største av samfunnene er
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige .


Joseph Smith ble født i Sharon , Windsor County , Vermont , 23. des. 1805. Omkring 1818-19 flyttet familien til Palmyra i delstaten New York . På den tiden var det en sterk religiøs vekkelse i det området Smith bodde.

Farens familie ble vunnet for den presbyterianske tro, og fire av dem sluttet seg til denne kirken (hans mor, hans to brødre Hyrum Smith og Samuel Harrison, og hans søster Sophronia). Joseph gikk på sitt femtende år.

Han ble meget opprørt av disse stridighetene, men holdt seg utenfor kirkesamfunnene. Etter hvert ble hans oppmerksomhet rettet mot metodistene, og han skriver at han ønsket til en viss grad å slutte seg til dem.

Det fortelles at han en dag da han var fjorten år bad om veiledning i en bønn. Da fikk han en åpenbaring. Josephs hensikt med bønnen var å vite hvilket kirkesamfunn var det rette, men han fikk vite at de alle var på avveier. Herren forbød ham å slutte seg til noen av dem. Andre ting ble også uttalt. Han fikk instrukser om å danne et eget samfunn.


Kirken ble offisielt organisert i Fayette i New York 6 april 1830 og fikk navnet Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Smith fortalte at først kom døperen Johannes og påførte ham og vennen Oliver Cowdery det gamle aroniske prestedømme, og senere kom apostlene Peter , Jakob , og Johannes og innviet ham til det melkisedekske, og til apostel . Senere mottok Joseph Smith en åpenbaring om å samle Kirkens medlemmer i Ohio (des. 1830). Kirkens hovedkvarter ble da etablert i Kirtland , Ohio (vinteren 1831).

Den 27. mars 1836 ble Kirtland-tempelet innviet, og Joseph Smith og Cowdery mottok viktige prestedømsnøkler av Moses, Elias og Elijah (3. april. 1836). Da Kirken møtte store forfølgelser, dro medlemmene til Far West , Missouri (14. mars 1838). Til sist slo de seg ned i Nauvoo i Illinois (våren 1839). Den 6. april 1841 ble hjørnestenen til Nauvoo-tempelet lagt ned, og ett år etter, den 17. mars 1842, ble Hjelpeforeningen organisert for kvinnene.

I en alder av 38 år led Joseph, sammen med sin bror Hyrum, døden i Carthage fengsel, Illinois, 27. juni 1844. Årsakene til at han ble myrdet var sammensatte. Etter Joseph Smiths død tok Brigham Young , som var president for De tolv apostlers kvorum , ledelsen. Han ledet den første gruppen med pionérer over 1600 km ubefolket prærie. De nådde frem til Saltsjødalen, dagens Utah i USA , i 1847, og etablerte hovedsetet for Kirken.


Dannelse av forskjellige samfunn

De fleste av tilhengerne fulgte Brigham Young som sin nye leder etter Smiths død. Under hans ledelse flyktet de til Utah under en lang, strabasiøs ferd. Siden den tid har Salt Lake City vært hovedsetet for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Men ikke alle fulgte Young, og flere andre samfunn ble dannet. Joseph Smiths kone, Emma Smith, ble ikke med dem som drog med Young.

Den største og mest kjente av disse andre kirkene er Kristi Samfunn (tidligere Den Reorganiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige). Smith hadde en sønn, som også het Joseph Smith. Han var bare 11 år da faren ble myrdet. Han og moren ble værende igjen i Illinois sammen med flere av tilhengerne, og han ble deres leder da han vokste opp.

Flere andre kirker ble også til i den første tiden. Noen fulgte Sidney Rigdon , som hadde vært visepresidentkandidat da Smith var presidentkandidat. Noen av dem organiserte seg med tiden i en menighet i Pennsylvania under ledelse av William Bickerton . De ble kjent som The Church of Jesus Christ (Bickertonittene) .

Noen fulgte James Jesse Strang . De slo seg med tiden ned på Beaver Island og dannet en gruppe som praktiserte polygami. Strang ble kjent som deres konge. Senere ble han skutt og drept i forbindelse med en ransaking. Disse ga opphav til dem som i dag kaller seg strangitter . De praktiserer ikke lenger polygami i dag.

Noen fulgte Alpheus Cutler og gav opphav til det som i dag er Church of Christ (Cutlerittene) .

Noen som hadde brutt ut allerede mens Smith levde, fulgte Granville Hedrick og dannet Church of Christ (Temple Lot) . De så det som sin oppgave å bygge et stort tempel i Missouri .


Kristi Samfunn har også gitt opphav til utbrytergrupper, ikke minst etter at den i den senere tid har begynt å følge en liberal teologi. Til disse hører The Restoration Church of the Latter Day Saints og The Remnant Church of the Latter Day Saints .

Det fins også flere andre grupper, de fleste små. Noen av dem praktiserer polygami den dag i dag, og disse gruppene finnes særlig i de sydvestlige statene. (Se Mormonsk fundamentalisme)


Lære

Siste Dagers Hellige tror at Joseph Smith og hans profetier var en gjenopprettelse av den sanne menighet direkte ved Guds inngripen. Smith fikk overlevert noen tekster på gullplater som han oversatte. Disse tekstene til Mormons bok. Andre skrifter som brukes av flere av samfunnene er Lære og pakter , som inneholder åpenbaringer Smith og noen andre skal ha mottatt, og Den kostelige perle, som blant annet inneholder noe han skal ha oversatt fra en papyrus.

Mormons bok forteller at en gruppe israelitter, dvs. profeten Lehi, hans familie og noen tilhengere, utvandret fra Jerusalem ca. 600 år f. Kr. og bosatte seg på det amerikanske kontinent. Fra Lehis sønner kommer to folkeslag, nephittene (etter Nephi), og lamanittene (etter Laman).

Jesus viste seg så for dette folket i Amerika etter sin død og oppstandelse og valgte ut tolv apostler blant dem. Noen av disse folkene hevder de er forfedre til den amerikanske urbefolkningen, indianerne . De Siste Dagers Hellige tror at tusenårsriket skal begynne ved Kristi annet komme når Israel blir samlet, de ti tapte stammer blir gjenopprettet og Sion ( Det nye Jerusalem , jf. Johannes' åpenbaring ) bokstavelig talt blir bygget på det amerikanske kontinent under ledelse av Jesus Kristus .

I følge de fleste kilder hevdet Smith på et tidspunkt å ha mottatt en åpenbaring om polygami , og dette ble etter hvert praktisert av 2-5 % av Kirkens medlemmer (fra ca. 1850 til 1890), med høye krav til både moral og økonomi. Det var stor forfølgelse av Kirken i de første årene, og mange menn ble drept. Resultatet var mange enker med barn som ikke kunne forsørge seg i et utsatt nybyggersamfunn. Mange har i ettertid sett polygamiet i denne sammenheng. Det finnes imidlertid også noen som mener at Smith selv aldri forkynte eller praktiserte polygami.

De kirkesamfunnene som etter hvert ble dannet, utviklet forskjellig syn på dette. I dag er det fortsatt enkelte av de minste samfunnene i USA som har denne praksis. Disse er ikke tilknyttet den opprinnelige Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, hvor det fører til utelukkelse av Kirken dersom noen praktiserer polygami, som altså opphørte i 1890.


Kritikk

De mange særegne læresetningene til de Siste Dagers Hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne; det blir henvist til Paulus' brev til galaterne 1:6-9, som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser Siste Dagers Hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet . Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men kommer med nok et testamente om at Jesus virkelig er Kristus, Messias.

Kritikere hevder at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har drevet med rasisme, polygami, falske profetier, motsigelser, endringer i skriftene (også i Mormons bok, "den mest korrekte"), hemmelige, frimurerlignende tempelsermonier og kontakt med døde - noe Bibelen sier er ondskap. Videre påstås det at mange av de kvinnene Joseph Smith ble beseglet til, allerede var gift med andre menn.

Mange forskere anser ikke historiene i Mormons bok som reelle. Det store flertall av vitenskapsmenn mener det ikke finnes beviser på Mormons Boks sannhet i forhold til arkeologi og andre fag. The Smithsonian Institute i New York ser ikke på Mormons Bok som et historisk dokument og mener boken er ren fiksjon. National Geographics . Arkeologer som selv er mormonere, forsker stadig på området og hevder at det finnes visse bevis på bokens innhold ( http://www.fairlds.org + www.farmsresearch.com).


De Siste Dagers Hellige har også blitt anklaget for å ha rasistiske synspunkter. Visse individer innenfor kirken lærer at "Kains merke" som han fikk av Herren etter å ha myrdet sin bror Abel, var møkere hud (Bibelen, 1 Mosebok 4:15). En av tekstene det er blitt reagert på, finner man i Mormons bok, 2 Nephi 5:21, der det står at tegnet på lamanitenes forbannelse (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren.

«Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svær forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud ...» (2 Nephi 5:21).

Imidlertid har personer av enhver rase og hudfarge alltid vært medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og siden 1978 har alle verdige mannlige medlemmer kunnet motta prestedømmet. Avhoppere fra kirken er svært aktive på nettet.

Se også

KILDE: http://no.wikipedia.org/wiki/Siste_Dagers_Hellige


                                             


Mormons bok


Mormons bok er i følge Siste Dagers Hellige (mormonere) et annet testamente om Jesus Kristus. I mormonersamfunnets åttende trosartikkel heter det at «...Bibelen er Guds ord så langt den er riktig oversatt...» og at «...Mormons Bok er Guds ord».



Boken inneholder opptegnelsene til
profeter som i fortiden skal ha levd på det amerikanske kontinent, og har mange likheter med Bibelens budskap. Noen deler av boken er direkte sitat fra Kong James' bibel [1] . Boken ble for første gang utgitt på engelsk i 1830 . Oversettelsen ble etter det de troende forteller, utført ved inspirasjon av Joseph Smith jr. .

Bokens navn kommer fra en Mormon , general til en hær som ble utslettet i et slag omtrent 421 e.Kr., og var den nest siste forfatteren som begynte et sammendrag av hans folks opptegnelser på graverte gullplater. Sammendraget ble fullført av sønnen Moroni etter farens død.

Etter han hadde fullendt det, skal han ha gjemt platene nedgravd i ei steinkiste på en ås som heter
Cumorah , nord i delstaten New York i USA . Han kom deretter til Joseph Smith som engel tidlig på 1800-tallet og viste ham hvor steinkista var, slik at Smith kunne oversette opptegnelsen.


Det fortelles blant annet om Lehi, som profeterte for Jerusalems innbyggere før byen falt for Babylonia omtrent 600 f.Kr. Slik boka 1. Nephi beretter, dro han etter Guds befaling ut fra Jerusalem når de jødiske myndighetene forkastet advarselsbudskapet, og søkte etter livet hans.
 
Familien fant veien til havet igjennom en årevis-lang reise som beduiner sydøst[2] ved Rødehavskysten til Nahom i
Jemen , og så mot øst, ved søndre kant av Rub al Khali, og antagelig ned til Dhofar-området i nåtidens Oman , hvor sønnen Nephi ble befalt av Gud å bygge skip . Med det skipet reiste de til et sted i det vi kjenner som Amerika, men det vites ikke nøyaktig hvor.

Lehi og Nephi fortsatte som forkynnere for dem som slo seg ned i disse «koloniene», men folket ble splittet mellom disse foran-nevnte «rettferdige» og de resten «gjenstridige» som nedstammet fra de andre. Opptegnelsene ble vedlikeholdt og ført videre av Lehis og Nephis etterkommere iblant de rettferdige, som beholdt mye av sin etnisk og religiøs identitet.

I 3. Nephi finnes beretningen om Jesu Kristi tilkomst til den vestlige verden etter hans oppstandelse fra de døde, og som skal etter sigende ha blitt bevart i fortellinger hos mayakulturen og andre sivilisasjoner.

Det berettes om at Nephitene fant flere gullplater fra en enda eldre sivilisasjon – jaredittene – som utslettet seg i borgerkrig, og et sammendrag av deres historie finnes i Ethers bok.

Da selve nephitenes samfunn falt sammen i «ondskap» etter to hundre års fred og lykke som resulterte fra Jesu besøk til dem, ble de utslettet av folkene omkring som «de urettferdige» for lenge siden hadde giftet seg inn i, flyktet den eneste overlevende general, Moroni, langt nord i årevis, og i tidens løp gjemte han opptegnelsen som skulle fremkomme i de siste dager, før og i forberedelse til Kristi annen tilkomst, slik at Mormons bok kunne være det annet testamente at Jesus er Kristus, for å videre bekrefte bibelens testament.


Kritikk

Det finnes forskere på feltet, med både kristen og jødisk bakgrunn, som ikke anser historiene om Mormon og hans sønn Moroni, samt de gamle folkeslagene nephittene og lamanittene, som reelle og faktiske, men oppdiktede.

Få uavhengige forskere og vitenskapsfolk mener det finnes beviser på at innholdet i Mormons Bok er sant eller reellt i henhold til arkeologi , metallurgi , biologi og genetikk . Helt spesifikt kan nevnes 1 Nephi 18:25, som nevner Nephi fant i Amerika «både ku og okse og esel og hest og geit og villgeit», dyr som ikke fantes i Amerika før Columbus kom [3]. Mormonernes egne arkeologer forsker stadig på området for å finne bekreftelser på bokens innhold, men har så langt ikke funnet noen uvilkårlig bevis som holder vitenskapelig.
 
Mormons bok snakker om en stor krig, der millioner døde. Skjeletter fra mennesker som kan bekrefte dette er ikke funnet, og heller ikke noen våpnene disse i så fall må ha brukt[4]. Faunaen og teknologien som Mormons bok hevder fantes på det amerikanske kontinent, på tiden historiene finner sted, stemmer ikke helt med det man i dag vet om de før-columbusianske sivilisasjonene[5].

Moderne genetisk forskning[6] synes ikke å støtte at en utvandring fra Midtøsten til Amerika fant sted, slik Mormons bok påstår.



Boken  ble oversatt til dansk i 1851, som det første språket utenom engelsk. Denne ble brukt i Norge frem til 1950 , da den første norske oversettelsen utkom. En revidert norsk oversettelse utkom i 2002.

KILDE: http://no.wikipedia.org/wiki/Mormons_bok




Joseph Smith jr. (på tegningen til høyre)
ble født
23. desember 1805 i Sharon ,
Vermont , og døde 27. juni 1844 
Han var grunnleggeren av
Siste Dagers Hellige (mormonerne) .

 

Oppvekst

Smith ble født til Joseph Smith, sr. og kona Lucy Mack Smith. Han vokste opp i en stor familie. Dog de var religiøse, bibellesende og bedende jordbruksfolk var de ikke tilsluttet noe bestemt trossamfunn for en lang stund. Smith sa han hadde affinitet for metodisme men ble aldri offentlig medlem, mens moren til tider var aktiv hos presbyterianerne. Faren var visst ikke særs aktiv i noe kirkesamfunn.


Religiøs aktivitet starter

Joseph hevdet å ha fått åpenbaringer fra fjortenårsalderen av. Familien hadde blitt tvunget å flytte til Palmyra i nord-New York av jordbruksproblemer. Der, på grunn av religionsspørsmål i familien hans, og regionale religionsoppvekkelser i nord-New York (det er mulig at Smith hadde lest litt om Emmanuel Swedenborg i biblioteket i Palmyra), i våren 1820 leste han i Jakobs Brev (1:5) at man kunne spørre Gud. Da bega han seg til alvorlig bønn uti skogen på familiegården, og berettet at, etter han ble fridd fra et mørkt angrep, kom to Vesener av nøyaktig den samme ubeskrivelig herlighet og utseende ned i en lyssøyle til ham, at den første pekte til den andre, og sa “Dette er min elskede Sønn: Hør Ham!” Han fikk beskjed at alle kirker var på avveier, og at han ikke skulle slutte seg til noen av dem.

Smith hjalp faren i samarbeide med brødrene sine med å drive gården som var vellykket i nord-New York, og andre små jobber omkring (for eksempel, et kortvarig skattegraveri han lyktes å overbevise ansetteren var forgjeves, men det ble en varig forfølgelsessak for ham etterpå). Han tok til ekte Emma Hale. Han hadde lært nok i skolen til å lese og skrive passelig, og litt regning, men all hans senere lærdom ordnet han for seg selv.


Mormons boks opprinnelse

Han berettet at han ble vist noen nedgravde gullplater med innskrifter på av engelen (Moroni) som hadde vært forfatteren av sammendraget av sitt folks historie tolv hundre år før, og gjemt det før hans bortgang. Smith ved mirakuløs hjelp av Gud (til å begynne med ved hjelp av de gamle seersteinene som het Urim og Tummim ) tydet skriften (som kaltes “reformert egyptisk”, og det er mulig å ha vært et endret hieratisk eller demotisk skrift brukt til å skrive et slags hebraisk dialekt i boka, hvis hoved-historie begynner 600 F.Kr.). Dette ble til Mormons bok . Moroni, som hadde fullendt sin fars sammedragsarbeide, var sønn til Mormon, fra hvis personnavn kirkens binavn “mormonerne” kommer, og boken hevdes å være et annet vitne at Jesus er Kristus, Faderens Enbårne.

Boken finner omstridt vitenskapelig støtte, for hverken genetisk eller arkelologisk forskning støtter bokens påstander uvilkårlig, dog det er vanskelig å se hvordan det genetiske bidraget fra slik en liten innvandrende folkeflokk (tre familier) som inngiftet seg i en på forhånd tilstedeværende befolkning kunne etterlate seg mye spor i nåtidens folk. Boken hevder blant annet at det fantes stål, hester og elefanter på det amerikanske kontinent før europeernes ankomst. I tillegg ville en eventuell betydelig folkevandring fra Israel ha satt genetiske spor i dagens urbefolkning, men genetisk forskning i amerikansk urbefolkning viser hertil hovedsakelig asiatisk genmateriale.

Det er godt mulig at ordet “stål,” slik det er tatt i bruk i Mormons Bok, ikke hentyder plent til jern med karbon, men heller bronse med hard kobber, som kjennes hos inka-indiarnene. Stål er godt bekreftet hos israelittene og andre midtøstens folk i jerntida før 600 f. Kr., men var et edelt og sjeldent metall, og fremstillingsmetoden kunne vel ha blitt glemt etter hvert hos Mormons Boks folk etter som de giftet seg inn i urbefolkningen. Hestebein fra før Kolumbus har faktisk blitt funnet i flere gravsteder fra vestens kontinenter.

Det er godt kjent at det var både mammut og mastodon i oldtidens Amerika — dog lenge før Mormons Boks tid, men det er ikke umulig at sjeldne eksemplarer overlevde til den tid. Likevel er det også mange sagaer fra det vestlige kontinenters lands folk, og Oceanias, som passer flere av Mormons Boks. For eksempel, det er mange sagn blant amerikanske stammer om en “Stor, Hvit Gud” som kom ned til dem fra himmelen (Quetzalcoatl, Kukulcan, Viracocha, osv.), og lovde han ville komme igjen. Mormons Boks bok 3. Nefi beretter Kristi amerikanske visitt etter korsfestelse og oppstandelse, samt et sagn om et grusomt vulkanutbrudd, hvis fenomener Smith ville neppe aldri kjent noe til, men stemmer nøyaktig med det som skjer i svære utbrudd.

Det er flere semittiske spor i flere indianerspråk og stedsnavn, samt i flere templers arkitektur og i bokens litterære strukturer (kiasmus, f. eks.), som neppe var kjente i frontier-New York, heller ei til en ulærd landsgutt. Dog mange synes at Mormons Bok er mer et produkt av Joseph Smiths fantasi, og ikke en åpenbaring fra Gud. Joseph selv mente at folk burde lese den, sammenligne den med Bibelen og andre kilder, og bestemme selv.


Prestedømmene, dåp og kirkens gjenopprettelse

Mens i gang med oversettelsen, ble han og en medarbeider (Oliver Cowdery) bekymret da de leste om dåp for syndenes forlatelse. De forsto at de hadde ikke kirkelig embete til å døpe, så bega seg i bønn til Gud om saken, og så fikk de visitt fra den gjenoppstandne døperen Johannes , som ordinerte dem til det gamle aroniske prestedømme han var den siste å holde, og hadde dette embete, og de døpte hverandre. Senere hevdes det at apostlene Petrus, Jakob, og Johannes tilførte dem det høyere (melkisedekske) prestedømme de hadde. Tre vitner fikk anskue gullplatene Mormons bok presentert av engelen Moroni selv, og åtte senere uten engelen til stede. Flere av disse vitner gikk fra mormonerbevegelsen, men ingen benektet denne opplevelsen. Moroni kom og hentet gullplatene igjen etter oversettelsen var fullendt.

Smith påsto også at han hadde blitt befalt å gjenopprette Kristi Kirke, som hadde forsvunnet fra jorden på grunn av frafall i de første århundrer etter apostlenes martyrium. Etter han fortalte andre om disse opplevelsene og befalet, ble han offer for megen forfølgelse og forakt.

Han stiftet Jesu Kristi Kirke i nord-New York i 1830, med åtte medlemmer (“av Siste-dagers Hellige” ble tilføyet navnet senere ved befal en åpenbaring, til å skille det fra den tidligere evangelie-utdelings kirke, som hadde forsvunnet).


Forfølgelsen øker, flytting til Kirtland, flere åndelige hendelser i tempelet

Da Smith's lære om Gud og frelse sto mestedelen i strid med de ortodokse kristne trosbekennelsene han sa Gud selv hadde avvist, og fortolkningene hans truet de eksisterende trossystemene og syntes vanvittige til mange, økte forfølgelsen og forakt. Smith fikk befal fra Gud å flytte spebarnskirken fra nord-New York til Kirtland, Ohio.

Der, i sin fattigdom, bygde de et flott tempel hvori viste seg Jesus og åndelige og andre gjenoppstandne vesener — noen av som hadde vært profeter i forrige evangeliums-utedlinger, for å overføre åndelige "nøkler" til ham og kirken i forberedelse til Jesu Kristi annen tilkomst, som Smith hevdet ville komme umiddelbart, som så mange i mange daværende kirkesamfunn anventet (en ikke-mormon hadde spådd at det ville skje i 1844, for eksempel, etter grundig gransking av bibelske profetier — særlig Daniels bok).

Ved denne tid ble samlingsdoktrinet fremhevet, at alle som sluttet seg til trossystemet skulle flytte til hovedkvarteret hvor Smith var, da det troddes at Jesu annen tilkomst skulle skje straks.

Smith hadde fortrefflig lederskapsevner, og mange folk som var utilfreds med den strenge New England kirkegangen, og lengtet etter Sion (Kristi annen tilkomst og kongedømme) sluttet seg til ham i kirken.



Kirtland-bankens sammenbrudd

Det var finansielle vansker i USA ved denne tid, og bankrott slo mange. Da de eksisterende finansielle enheter ikke anså mormonerne som kredittverdige, stiftet mormonerne en "anti-bank" i Kirtland som til å begynne med var støttet av Smith. Men spekulasjon økte, han tok tilbake sin støtte, og banken etterhvert gikk konkurs på grunn av spekulasjon. Mange mistet alt de hadde investert, og skyldte Smith for det. Det var et frafall, mange av dem ledere på høyt nivå i kirken, som ble til fanatiske fiender.

Ved denne tiden begynte kirken, i respons til åpenbaringer, å oppsette visse kommunale økonomiske strukturer som lignet mange andre amerikanske samfunners som eksperimenterte med sosialisme, men kirkens fremgangsmåte bevarte privat eiendom, og behandlet eiere som forpaktere av det Gud hadde skjenkt dem.


“Oversettelse” av Bibelen bringer mangegifte-doktrinen

Smith også fortalte at han hadde fått befal å gjøre en ny "oversettelse" av Bibelen. Dette var ikke en oversettelse fra gamle språk, men en inspirert gjentydning av teksten ved den Hellige Ånds hjelp (slik med Mormons bok ), hvori feil-oversatte skrifter skulle rettes, fradradde skrifter bli tilføyd på nytt, og dårlig-skrevne seksjoner forbedret. Mens i gang med oversettelsen av 1. Mosebok og 1. Kongebok, støtte Smith mot mangegifte hos noen av patriarkene som Abraham og Jakob, og hos kongene David og Salomo.

Forundret på grunn av sin egen streng puritaner-etikk om at denne ekteskapskikken syntes å ha vært tillatt av Gud, bega Smith seg igjen til alvorlig bønn for forklaring. Han fikk beskjed at slik ekteskapspraksis var tillatt av Gud kun når befalt av Ham, og at Smith skulle stifte det i kirken for ham og en élite som det skulle bli åpenbart til ham. Smith nølte i mange år med å utføre budet, inntil en dagboksfører (Benjamin F. Johnson) skrev at en engel ble sendt ham med dradd sverd for å true ham til å lye.



Missouri-forfølgelsene

Da mormonerne samlet i Kirtland, fikk Smith åpenbaring om et nytt samlingssted: Independence, Missouri. En åpenbaring røpte at Missouri var staten hvor Edens Hage hadde vært, og at byen Independence var stedet det Nye Jerusalems Sion skulle bygges, hvortil Kristus skulle komme i sin annen tilkomst etter Jerusalem i Palestina. Så, flere mormonere fikk beskjed at de skulle samle seg dit. Hovmod, grådighet, og skryt om at de skulle arve området viste seg blant dem, og de grove innvånerne som allerede var der hadde nøyaktig den samme reaksjon som andre til mormonernes bokstavlig tro til bibelen og ivrighet for Smith's samlingsdoktrin.

Men, ikke tilbakeholdne som de i New York og Ohio, forfølgelsene i Missouri ble grove. Flommen av mormon-innvandrere truet å gjøre dem til flertall, og derved til å kunne erobre politisk overmakt. Smith måtte prøve å føre diplomati på lang avstand, og til og med gikk en to-tusen-kilometers marsj med tilhengere for å "forløse Sion," uten særlig resultat: Mormonerne ble drevet til nord-Missouri, og etter hvert, i en bitter vinters kulde, til Quincy, Illinois.


Nauvoo-epoken

Etter de snille folkene i Quincy hadde tatt imot, næret, og reddet de utstyrtede Missouri-mormonerne, fikk Smith kjøpt en mygg-infestert liten bykrok i Mississippi-elva som het Commerce, ga den det hebraisk-deriverte navnet Nauvoo (for “vakkert sted”), flyttet folket sitt dit (nesten alle i Kirtland også), og bygde en by som var en gang større enn Chicago. Smith var alltid ordfører, men ikke-mormonere var velkommne, og noen var også i bystyret. I motsetning til mange andre frontierbyer, Nauvoo ble til en fredelig og velstandig by.

Mormonere stiftet også småbyer omkring, men deres flittighet og suksess ble til misunnelse for mange av Illinois-folka, og så kom det igjen det samme uforsiktige, tåpelige skrytet om at mormonerne skulle arve alt; og igjen truet mormonerinnvandringen å sette dem i politisk flertall til å kontrollere politikken.


Tempelet og utvidede ordinanser

I Nauvoo bygde de ett til tempel, og Smith fikk åpenbaringer som tilkjennega ham at det var mulig for levende å stå fortreder for døde i dåp. Derved begynte mormonernes bekjeftigelse med familie-historie. Det ble også nye ordinanser åpenbart i tempelet, samt at ektefeller kunne vies for all evighet (ikke bare til livets slutt), og at barn kunne “segles” til sine foreldre for å gjøre familien evig. Dette kunne gjøres for de døde, også. Også kom en innviklet ordinanse-serie hvori medlemmer fikk høyere lære om den jordlige tilværelses hensikt, forrige evangelie-utedelingers rekkefølge og særegenhet, osv. Mange av Smith's mest avanserte doktriner (som skaper sterkest strid med ortodokse kristne) ble offentliggjort i åpne møter i Nauvoo i samheng med dette, rett før han ble drept.

Var om at det ville gå ille for mormonerne i Illinois også, Smith begynte med å planlegge én til flytting til et nytt samlingssted — langt vekk til Rocky Mountain området, hvor mormonerne kunne leve sin religion uten forfølgelser.


Døden

Smith synes dessverre ikke alltid å ha vært særlig innsiktsfull med hensyn til noen av hans nærmeste tilhengere, for flere av dem i Nauvoo-epoken hadde tatt til med ubegrenset ukysk omgang med kvinner i byen samtidig med at den da hemmelige, men strengt begrensede mangegifte-praksis gikk frem blant kirkens høyeste ledere. Noen av disse ledere var blant den forrig ukyske klasse, og Smith's forakt og kondemnasjon av deres ubegrenset syndig oppførsel, og etter hvert, deres bannlysning fra kirken, fikk disse rasende motstandere til å oppsette en kritiserende avis som hevdet ukysk oppførsel hos Smith og de andre gift til flere koner. Selv hadde Smith flere koner, noen av dem under 16 år, men ekteskap med unge tenåringsjenter var ikke uvanlig i frontier-Amerika.

I hva synes å ha vært en dristig, uforsiktig, og farlig gjerning, Smith (som var byens ordfører) befalte politiet å ødelegge avispressen fordi den hadde publisert disse artikler som var kritisk mot Smith. Eierene av pressen straks gikk sammen med Smith’s fiender i byen Warsaw sør fra Nauvoo, og andre, og fikk staten til å arrestere og hale Smith til county-setet Carthage for lansdforræderi-rettssak.

Mens han var i fengsel, brøt en gjeng med tilgriste fjes seg inn og skjøt Smith og broren hans Hyrum i hjel.Før dette hadde smith sagt “jeg går som et lam til slakt,” og at da det var ham de ville avskaffe, hvis det skjedde ville det svekne forfølgelsen av resten av folket.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Smith